Hva skal jeg si når jeg møter deg i morgen?
Sannsynligvis betydde det vel ingenting. Sannsynligvis er det vel lettest om vi begge later som ingenting og går tilbake til å knapt snakke sammen. Det er nok også det som kommer til å skje.
For jeg tror ikke det betød noe som helst. Eller?
Det plager meg at jeg ikke vet hvor vi står.
Det burde ikke vært noe å lure på i det hele tatt. Det burde nok ikke ha skjedd. Det var nok bare alkoholen som snakket, alkoholen som lurte oss. Men kan vi virkelig skylde på det?
Du hadde vel fått mer enn nok, og jeg vet ikke engang hva du husker. Men hvis du husker det jeg husker, så håper jeg du er like forvirret som meg. For jeg tror det var mer enn alkohol og dårlig dømmekraft.
Men er det noe i det hele tatt for det?
Hvor går grensen mellom fyllefeil, feil og helt rett?
