Jeg merker at en liten del av meg skulle ønske at dette var noe mer. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor jeg ønsker det, for jeg har da aldri verken ønsket eller tenkt på det før. Kanskje oppdaget jeg deg ikke ordentlig før nå? Kanskje merket jeg noe i deg som jeg virkelig likte? Eller kanskje er det bare hvordan jeg tolket det den kvelden som gjør meg frustrert nå, sidne jeg mest sannsynlig tolket det feil? Ingenting skjedde. Ingenting kommer til å skje. Og det er egentlig helt greit.
Men en liten del av meg, en veldig liten del, skulle ønske at det kanskje ble noe.
Stikkord: tanker
